wheelbug

Fredagen er endelig her og bringer med seg et litt roligere tempo. En atmosfære som er preget av at vi kjenner vi har all verdens med tid forran oss til å være sammen. En herlig følelse.

Med dette kommer også litt slappere foreldre. Med det mener jeg at vi er ikke like strenge på leggetid og slikt. Jenta er nå så stor at hun tåler godt at vi bryter ut av rutinene en dag uten at det ødelegger døgnrytmen vår i lang tid. Så når helgen kommer og det er barnevennlige fredagsprogram på TV, er mammaen mild og lar dattera krype oppi sofaen.

I sofaen kjemper hun alt hun kan mot søvnen. I kveld var hun standhaftig. Hun brukte utallige metoder for å slippe å sovne og skiftet sittestilling hele tiden. Hun forsøkte til og med å sitte uten å støtte ryggen, men tilslutt må hun gi etter. Og det er da mammahjertet mitt brister i masse ubetinget kjærlighet. Finnes det noe mer uskyldig og sårbart enn et barn som ikke greier å holde øynene åpne og siger sammen som en sekk? Ikke i mine øyne...

GOD HELG ALLE SAMMEN!