wheelbug

Så er jeg mamma-på-isolat med syk sønn igjen. Gutten vår har vært innlagt to ganger før med tette luftveier og fått litt hjelp til å få opp slim og gørr for å lette på pustingen. I går kveld fikk vi igjen plass på isolat på St.Olavs, med tett ettåring og mengder snørr og gørr. Så nå sitter vi å venter på legevisitten, og titter litt i vinduene på den spennende byggeplassen på den andre siden av gaten.
Det er ingenting alvorlig galt med gutten heldigvis, men jeg kunne ønske han slapp å plages på denne måten når familien rammes av virus. Det er ikke stort annet å gjøre enn å vente til det går over, så nå venter vi :)

Jeg er nok ikke den ivrigste topp-løperen, men det er litt stas når man har nådd toppen! Med kun en vannblemme sitter jeg nå fornøyd i hytta, rødlett i ansiktet og med kald brus i glasset!

En tante, en pappa, en søster, to søskenbarn, to svogre og meg utgjorde turteamet. Her ved merketreet vårt kalt "trollkjærringa".

Perfekt gåvær, nyyydelige høstfarger

Toppen er nær. Det blåste fælt der oppe.

Juhuuuu! Rødlett og forblåst på toppen!
Vel nede er vi alle enige om at det var en fiiin tur!

I høst var vi alle fire i sving som reklamemodeller for BirnaBAG, en utrolig praktisk varmepose som kan brukes på bæremeisen. 0g som er med å holder barna tørre og varme på tur!

Gå inn på nettsiden deres å sjekk det ut, og få en titt på bildene av mine hærlige kjæreste :)

Det største som har skjedd siden den utilsikta bloggpausen min oppsto, er nok at vi har gifta oss, mannen og jeg. 18. august sto jeg hvit brud og sa ja til verdens bestebeste. Vi hadde selve vielsen ute ved sjøen, og vi hadde max flaks med været! Det har virkelig ikke vært fint vær her i Trondheim i sommer, men denne lørdagen var det kjempevarmt, og sola titta fram inni mellom.

Vi gifta oss Human Etisk, en avgjørelse vi tok på grunn av bakgrunnen vår. Vigsleren vår var super, vielsen var så personlig og vakker.

På dagen tok ikke jeg et eneste bilde, men vi har fått samlet inn endel. Så nå tenkte jeg at jeg kunne dele noen med dere.

Fotograf: Marielle Johansen

Jenta var selvfølgelig brudepike....

Fotograf: Marielle Johansen

.... og gutten var brudesvenn

Fotograf: Marielle Johansen

Venter på mamma og pappa..

Pappa førte meg selvfølgelig fram til min kjære.

Fotograf: Marielle Johansen

Vi giftet oss ute i sola med sjøen i bakgrunnen

Og koret jeg synger i sang begge brudemarsjene. Jeg strever med å ikke hulke...

Og Stephen Brandt-Hansen sang også nydelig for oss.

Bordene var pent pyntet av gode hjelpere...

Blomstene var akkurat slik jeg hadde tenkt meg!

Vi ble gift og fikk skjære i den fantastiske kaka som besteste Bjørg bakte!

Mannen er på elgjakt, så jeg og barna er hjemme alene. Nå har vi kosa oss i steiksola ei god stund og så vidt begynt å samle "råmateriale" til julegaver.

Mormor er med og temperaturen i solveggen likner trøndersommertemp.

Hva gjør dere på en så fin høst dag??

Jeg mister litt piffen... Jeg hadde skrevet en laaaaaang tekst, jeg skulle bare laste opp noen bilder. Men da første bildet ble lasta opp forsvant heeeeele teksten......! Bah!
Så derfor kommer lite tekst og flere bilder nå, så kanskje den lange teksten kan skrives ned igjen senere...

Jeg og Jenta klatra i Oldemormors plommetre i går, vi rista treet, og mormor , tanta og Gutten plukka opp plommer fra bakken.

Noen plommer kunne også nås av en fireåring!

Mormor og tanta!

Gutten måtte også få klatre litt, han ville IKKE ned igjen!

Da er jeg igang med bloggingen igjen! Har du plukka plommer i år?

Ett par ganger i året er det akkurat som at barnas kleskap "renner over"...! Hvilket luksusproblem! At barna har skap fulle av nyttige og unyttige klær som passer dem til en hver tid. Men akkurat i det dørene på kleskapene blir vanskelig å få lukket kjenner jeg den litt ekle magefølelsen jeg ofte får når jeg tenker på at ikke alle har det slik. Så i stedet for å banne over rotet og mengden, prøver jeg å røske meg selv i nakkeskinnet og rydde, sortere og gi bort det som ikke lenger passer, og kaste det som faktisk er utslitt. Akkurat nå hadde jeg litt tid og energi til overs og brøt løs på jenta sitt skap. Resultatet - hun har mer enn nok klær, men langt mindre enn mange. Kaster tre plagg, gir bort resten. Noe arves annet lagres for sentimentale minner og resten får de grønne kontainerene som frakter klær til barn som virkelig trenger det. Jeg liker ikke å kaste helt fine, ikke slitte klær, og har også benyttet meg av en hentetjeneste her i Trondheim som kjører klærne til Øst-Europa.

Jenta har vært nødt til å delta i denne prosessen som en slags læretime om verdens barn, men også for å prøve. Resultatet- tror hun fikk med
seg litt lærdom før klistremerkene tok oppmerksomheten. Og vi fikk oss en god latter når hun endte opp med egenkomponert antrekk... Har planer om å få henne inn i noe litt mere passende til bursdagsselskapet vi snart skal i!

Mammaen er med å arrangerer festival, det betyr mye jobbing, lite søvn, mange opplevelser, nye erfaringer og ikke minst nye venner. Jeg er rimelig sliten etter to uker, det må jeg bare innrømme. Men det har vært så utrolig gøy og lærerikt, at det veier opp for det slitsomme. Festivalen jeg har jobbet i er stor, over 200 ulike arrangement er spredt over åtte dager. Jeg har forsøkt å få med meg endel kultur selv også, og noen konserter har det blitt.

I går var siste konsertdag og i dag er siste arbeidsdag for min del. I kveld er det fest, da skal vi trekke i finstasen og klappe for egen innsats og suksess. Jeg gleder meg til å kunne sitte ned med kollegene og prate og ha fri sammen. Det er jo nye venner jeg har fått.

Jeg har funnet ut at å være med å arrangere festival har mange fellesnevnere med ungdommens leirskole. Man er på et annet sted enn hjemme over lang tid, med de samme folkene. Man kommer i et vakuum der verden utenfor "forsvinner". Man har den "morsomste uka i sitt liv" og man får venner for livet. Det eneste som mangler er at vi har ligget over på kontoret, men det føles som vi nesten har gjort det uansett. Det er nemlig ikke mange timene i døgnet man ikke har vært på området.

Opplevelsene har stått i kø, jeg har vært på konserter jeg har vist at jeg likte og jeg har vært på konserter der jeg ikke har ant hva jeg gikk til. Jeg har stortsett likt det jeg har sett men ingenting slår 4000 mennesker som synger "some die young" sammen med Laleh.

Laleh med Nidarosdomen i bakgrunnen

Jeg opplevde også å bli satt i arbeid da Christian Radich skulle legge til etter fjordtur. Måtte dra steinetunge trosset, og var rimelig stolt når jeg mestret det.

Christian Radich

Det har vært lite tid til familie, så etter at dagen i dag er ferdig skal det bli godt "å komme tilbake" til familielivet. Jeg savner barna veldig. Men jeg fikk være med å oppleve fantorangenshow sammen dem. Begge fikk hilse på både fantorangen og Margrethe. Jentas kommentar etterpå "tenk at jeg fikk lov å klø fantorangen på magen"!

Fantorangen og Jenta

Nå er det tid for siste innspurt idag, før jeg i morgen skal starte på siste del av bryllupsplanleggingen. Hjelpe meg, det er bare tolv dager igjen...!

Med labert sommervær og lite ferieplaner (alle planene går til bryllupet), bestemte vi oss for å late som vi var i varmere strøk i dag. Vi inntok pirbadet i Trondheim, 3 voksne og 4 barn.

Alle skliene ble utforsket, alle bassengene, bølgene og fontenene. Knær ble skrubnet opp, lunger, ører og nese fylt med vann og lepper ble blåfrosne. MEN vi lo, skrålte, koste oss og ble helt gjennom vasket/renset.

I kveld er det 40 skrukne tær med svømmehud som finner lakenet, og 4 slitne med fornøyde hoder som lander på puta. Barna brukte ca 5 minutter på å sovne. Dette ble en finfin ferie- og familiedag jeg kan leve litt på når jeg må begynne å jobbe 1,5 uke før resten!

I mangel på inspirasjon til betydningsfulle og viktige tema å blogge om kommer et bilde dryss fra et par dagers oppholdsvær i Trøndelag.

Det er skikkelig stas å ha en store søster og følge etter....

To som hører sammen...

"hvem har spist sand sa du? Jeg?!"

Jeg og Jenta kjente på badevannet. Men det ble lite bading..